Stopp steinbrudd ved umistelig natur og kulturarv!

Midt i Norges pågående naturkrise står det nær sagt uberørte landskapet rundt Frøysjøen nå plutselig i fare. Det nederlandske selskapet Bontrup har fått lov til å utvinne 360 millioner tonn devonstein som skal brukes til å lage vei og offshoreprodukter. Både Statsforvalteren i Vestland og Riksantikvaren er sterkt imot dette og alle offentlige høringsinstanser har vært negative.  I dette området ligger det vernede Vingen helleristningsområde og det planlagte nasjonalparkområdet rundt Hornelen, Europas høyeste sjøklippe. Likevel har kommunen nå fått lov av regjeringen til å starte opp steinbruddet.

Yrja Skjærum. Foto: privat

Denne avgjørelsen kommer rett etter vi har fått være vitne til den stille nedbyggingen av natur gjennom NRKs avslørende serie «Oppsynsmannen». Norske kommuner godkjenner, ti ganger om dagen, prosjekter i sjeldne eller sårbare naturområder. Naturtapet skjer overalt, og kommunene prioriterer økonomiske interesser. Konsekvensene for miljøet er dramatiske. Bare siden 2017 har det vært mer enn 44.000 inngrep i naturen. 79 kvm natur bygges ned hvert minutt. Steinbruddet i Bremanger er på denne måten ikke bare en lokal sak, men et symptom på et nasjonalt problem.

Midt i denne dokumenterte naturkrisen i Norge står ikke bare vår naturarv, men også vår kulturarv, i fare. Vingen er et unikt kulturmiljø, med sine over 2200 helleristningsmotiv; hjort, mennesker, hvaler og geometriske figurer. Det er vår plikt å forsøke å sette oss inn i denne fortida. Det offentlige har brukt hundretalls millioner på konservering, forskning og bevaring av disse helleristningene, nettopp fordi dette kulturminnet er så spesielt. Vingen er et av de få helleristningsfeltene i verden som ligger i et naturlandskap som i stor grad er upreget av moderne inngrep.

Nå står dette landskapet i fare for å ødelegges. Et steinbrudd er ikke reversibelt, det vil for alltid være et merke i landskapet. Et inngrep i dette landskapet vil kunne ødelegge, forurense og gjøre ubotelig skade i Vingen.

Riksantikvaren har derfor vært negativ til alle forslagene til Bontrup. Vi vet ikke hvilke teknologiske fremskritt fremtiden bringer for arkeologien og derfor er bevaringen av dette landskapet så umåtelig viktig. Å ofre den kunnskapen som kan finnes i og rundt Vingen vil være et uopprettelig tap.

Det er ikke bare helleristningene som er truede kulturminner. I området rundt Vingen og Hornelen finnes det flere kulturminner. Rett nedenfor det planlagte steinbruddet ligger en stor gravhaug fra bronsealder. Her ligger også gården Hennøya som trolig har vært i bruk helt siden middelalder.

Det finnes også flere inskripsjonsteiner fra nødhavna på Litle Hennøya, med inskripsjoner fra seilende mellom 1600- og 1800-tallet. Ekstra spesiell er en runeinskripsjon fra 1200-tallet som lyder «Her låg dei menn som kom fra Risaland med skipet lasta med gull. Og det (gullet) er i denne steinen». Alle disse kulturminnene ligger rett ved den planlagte utskipningshavna.

Bremanger kommune har siden 2014 hatt et politisk vedtak om å fremme Vingen helleristningsområde for nominasjon til UNESCOs verdensarvliste. Den samme kommunen har nå kjempet frem ødeleggelse av området som de også ønsker verdensbeskyttelse av. I tillegg er det også planer for Hornelen nasjonalpark. Olav Tryggvason skal ifølge sagaene skal ha klatret opp og reddet en av mennene sine fra Hornelen. Utsikten fra toppen vil ikke lenger være mot majestetiske fjordlandskap, men til et grått industriområde.

Kommunens interesser i steinbruddet er arbeidsplasser. Det er ventet at Bontrups steinbrudd vil gi 20 til 30 arbeidsplasser. Er denne vektingen balansert?

Anleggelsen av et steinbrudd i samme område som et planlagt UNESCO kulturarvssenter og nasjonalpark er galskap.

Bontrup kaller prosjektet for «The Green Quarry». Hvordan kan et inngrep i urørt natur, hvor produktet som utvinnes skal brukes til veikonstruksjon i Europa og offshoreprodukter være grønt?

Det eksisterende steinbruddet i Bremanger som allerede er driftet av Bontrup er et av de største i Norge. Dette steinbruddet har flere ganger blitt klagd inn for brudd på både arbeidsmiljøloven og for forurensing. To ganger har Arbeidsmiljøtilsynet truet med å stenge ned steinbruddet. Lovnader om at støv fra produksjonen aldri skulle komme ut i sjøen har blitt brutt mange ganger, og naboer av steinbruddet har flere ganger klagd Bontrup inn til Statsforvalteren i Vestland. Bontrups grønnvaskingskampanje, med anleggsmaskineri i nordlys og flåsete fraser som «Innovative with Nature», synes derimot å gå rett hjem hos Bremanger kommune og regjeringen.

Bekjempelsen av vedtaket for steinbruddet ved Frøysjøen er en del av en større kamp for å bevare det som er igjen av Norges natur og kulturarv. Naturkrisen krever handling, og vi har et ansvar for å etterlate både naturen og kulturminnene i en slik tilstand som gjør at også kommende generasjoner kan få nytte av dem.